Kulinariske opplevelser

Da jeg ble 30 fikk jeg en hermetikkboks med confit de canard, importert fra Frankrike av den gode giver, Øyvind. Han synes det var en passende 30-årsgave, så jeg skjønte fort at dette var en delikatesse. Fruen derimot, var ikke overbevist, alt fra tinn er søppel (har jeg skjemt henne bort?). Så det tok en stund før jeg åpnet burken, over tre år faktisk, men da var dagens dato trykket på boksen, så da fikk ikke fruen påvirke meg lenger, hun skulle få and, om hun ville det eller ikke. Jeg la ut på en surfetur for å finne fremgangsmåter, tilbehør og ideer, men endte med å legge alt fra Matmannen i handlekurven. Daglivarekjedene ville det derimot slik at jeg ikke fikk laget syltet rødkål (denne gang..), vet ikke om det er sesongvare, men rødkålen var liksom nødvendig. Endte med aromasopp og squash stekt lenge på svak varme i mye fett fra andeboksen. Jeg synes ikke potetstappen var like mye jobb som Matmannen gir inntrykk av, men jeg valgte dog å koke amandinepoteter med skall og så skrelle dem før jeg presset dem (lett) gjennom dørslaget. Men at det gjorde susen og var tidenes beste potetpuré er utvilsomt, men jeg hadde ikke trøffelolje og la heller i noe muskatnøtt og aksiehonning og måtte ha i ekstra fløte for å få den seigtflytende konsistensen. Selve anden var det bare å varme i ovnen i 11 minutter på 200 grader. Det hele sammen med en napolitansk salat var et ypperlig festmåltid. Til det hele fant jeg bare én vin i kjelleren som muligens passet, en valpolicella fra Tomassi. Mulig at enten jeg eller fruen fikk også den i 30-årsgave. Den viste seg å passe bra og ble tømt ut over kvelden. Anbefaler alle å følge Matmannens oppfordring om å hente mer and på burk fra Baskerland og nærliggende mer anerkjente land.

Hehe, det ble litt til overs, tenkte å gi det til guttungen på 2 år foran alle de snittespisende gjestene i min fars 60-årsdag i mogen;-)

Jeg har aldri helt fått meg til å like ost som tydelig har ligget så lenge at den nesten går ut av kjøleskapet selv.. Men her forleden var jeg i Oslo med jobben og tok inn på casa de Paul. For å kompensere for at jeg la beslag på Paul flere kvelder og at jeg aldri egentlig hadde tilbragt så mye tid med Paul sin kjæreste foreslo jeg en bedre middag for oss tre, hvor vi gutta kokkelerte. Paul er like glad i kvalitetstid på kjøkkenet som meg, og fruen var ikke vanskelig å invitere. Tapas stod på menyen. Paul har erfaring fra denne noe eksotiske delen av matverden, blåmuggost, så da vi fant en oppskrift med sopp fyllt med blåmuggost var det jo vanskelig for meg å nekte (jeg visste jo at mange liker dette prikkete osteliknende greiene). Oppskriften er enkel som få, få fatt i noen sjampinjonger/aromasopp eller annen sopp med samme form, grav ut stilken og fyll hullet med blåmuggost. Senere erfaring sier at det meste går angående osten. Trøkk ønsket antall sopp med blåmuggost i ovnen på 200 grader eller noe slikt og følg med når de ser myke og gode ut. Da er de nettopp det, knallgode, og ferdige. Det viktige med denne historien er faktisk det som har skjedd etterpå. Jeg har virkelig prøvd blåmuggost igjen! I saus, på pizza. Og jeg er flau over å ha gått glipp av denne perlen av en ingrediens fram til nå. Ikke la det samme skje med deg!

Så har klokkene ringt og ringene er fastspente.. Maten ble levert av Kokken Arthur. Det var så fantastisk godt at jeg vil dele rettene med dere selv om jeg ikke stod på kjøkkenet selv denne gangen.

Forrett
Ferske asparges servert med trøffelhollandaise
Vin: Dopff & Irion Crémant d’alsace, brut

Mellomrett
Marinert breiflabb anrettet på rødbetrisotto og tørket serranoskinke, sautert spinat og parmesanskum
Vin: Rosaura

Hovedrett
Helstekt norsk kalvefilet garnert med vårrull på sopp og kalvebrissel, små grønnsaker og potetterte, sitron- og ingefærsjy
Vin: Villa Puccini

Tapasdessert
Sjokoladeterte – crème brûlée – hjemmelaget jordbærsorbet – pasjonsfruktkrem og jordbærgelé
Vin: Saracco Moscato d’asti’

Anbefales!

Vi hadde tenkt oss en enkel toro-carbonara for en rask middag. Men toro-posen manglet. Hva gjør man da? Carbonara er jo egentlig veldig enkelt!

Steik baconterninger i olje. Ha i mer olje enn du vanligvis har, men ikke så mye at baconet blir kokt.. Ha over hakket hvitløk og la det surre sammen med baconet.

I en annen panne kan du steike kyllingfileter. Det er mer enn nok med én til hver. Tilsett salt og pepper etter ønske.

Kok den pastaen du har liggende, for vår del ble det spaghetti.

Ett egg per hode – skill eggeplommen fra eggehviten og sett eggehviten i kjøleskapet (du skal ikke bruke den). Eggeplommen skal blandes med pastaen, men når man skal ta bilder kan man gjøre det litt fancy – se bildene.. Camillas første kommentar var: “- hvor skal jeg gjøre av kyllingen når jeg blander inn eggeplommen?”. Fancy er altså ikke spesielt praktisk..

Jeg kan love at det smakte vesentlig bedre enn torovarianten!

Her har jeg faktisk tatt litt av! Jeg bestemte meg for å lage min egen potetsalatoppskrift og samlet en liste over mulige ingredienser. På min brors utdrikkingslag skulle det være litt stas så jeg gikk faktisk igang med å bruke nesten alt jeg hadde på listen over ingredienser…

Listen var:

Jeg handlet inn alt unntatt paprikapulver, persille og agurk.. Der jeg hadde gitt meg selv alternativer valgte jeg rømme, røde epler og sennep.

Det viktigste er å ikke overkoke potetene, de skal ikke være like godt kokt som når man spiser dem hele. Regelen om at potetene er ferdig når en kniv kan stikkes inn og heves uten at poteten følger med gjelder altså ikke, ta dem når kniven er lett å stikke inn, men følger med opp når kniven løftes.

Alt skal kuttes i biter med litt størrelse på, det skal ikke bli en grøt. Poteter og epler i ca 1,5×1,5cm eller større. Persille og gressløk må kuttes finere, men også her så det synes hva det er.

Hva mengder angår så laget jeg to store boller som holdt til 15 sultne og festklare mannfolk + meg. Jeg hadde nok for lite poteter, bare 1,5kg, fire epler, noen løk av hver sort, tre bokser rømme, én pakke majones og et par sitroner. Jeg brukte to ts sennep per bolle, dette var alt for mye! Vi måtte tilsette ekstra rømme (hadde opprinnelig kun to bokser) for å dempe smaken. Bacon brunes i terninger, vi brukte én pakke ferdigkuttede. Det viktigste er å ikke ta for mye av de veldig smakssterke ingrediensene som sennep, eddik og krydderet. Gurkemeie smaker ikke så mye, men gir det en avrundet smak og en fin farge, ha i ganske mye. Jeg hadde noen gode stenker med eddik og presset sitronene over. Man kan redusere mengden syrlige ingredienser om man har i agurk, men ikke ha i laken. Tilsett og smak til, men husk at smaken setter seg og blir sterkere etter litt tid i kjøleskapet..

Det ble snop!

Her forleden samlet endelig gourmetklubben seg igjen. Dessverre var Deon utenlands og jeg ble derfor alenekokk med ansvar for dessert. Men jeg ville selvfølgelig ikke gjøre noe med ambisjonsnivået, så jeg laget en dobbeltdessert!

Jeg fant en oppskrift på vaniljepannacotta med bærcoulis hos en Line og gjorde noen småendringer;
Man trenger:
1 liter fløte
200 gr naturellost
2 (ferske) vaniljestenger
200 gr sukker
5 plater gelatin
Del vaniljestengene på langs og skrap løs innholdet (tas med). Kok opp fløte, ost, sukker og vaniljen. Ha i gelatinplatene (bløtes som beskrevet på pakken). Fjern vaniljestangskallet. Putt det i former og kjøl ned i noen timer.

1,5 dl sukker
1,5 dl vann
frosne bær
Kjør bærene i kjøkkenmaskin eller mos med stavmikser. Lag sukkerlake av sukker og vann (kokes ned til det blir litt seigtflytende) og bland med bærene etter hvor søtt du ønsker coulisen (råflott ord for saus). Coulisen has på vaniljepannacottaen før servering.

Når det nærmet seg hovedrett sørget jeg for at ovnen holdt ca 190 grader. Jeg hadde kjøpt inn
papirmuffinsformer
8ss margarin
110g sukker
3 små egg (evt. 2 store)
170g hvetemel
2ts bakepulver
2ss kakaopulver
150g kokesjokolade
melis til dryss
Siden jeg ikke har muffinsformer brukte jeg tredoble muffinsformer, men jeg skal definitivt gå til innkjøp av muffinsformer slik at det holder med én form per muffin. Bruk håndmikser for å blande margarin, sukker, egg, mel, bakepulver og kakaopulver slik at det er såvidt jevnt. Blandingen holder til 16 muffins, men om du ikke har muffinsformer kan du godt dele det ut på litt flere for å unngå at de faller sammen slik de gjorde for meg. Fordel halvparten av blandingen i formene. Lag fordypninger i hver av kakene og fordel store biter med kokesjokolade i fordypningene. Fordel resten av blandingen over. Det ser kanskje lite ut, men det hever mye! Stek kakene i 20 minutt eller til de har hevet seg godt og fjærer ved berøring. Sjekk dem ofte slik at de ikke faller sammen slik de gjorde for meg.. La dem avkjøle noen minutter og servér med melisdryss og ønsket garnityr.

Jeg lurte lenge på hva jeg skulle titulere dette innlegget med, det har seg nemlig slik at jeg fant på en rett her om dagen! Tittelen passer på retten jeg laget, men man trenger ikke å bruke svin som hovedkjøtt i retten. Det var i Hellas i sommer jeg fikk ideen og jeg lurte fælt på om det ville bli bra. Det ble faktisk så bra at jeg vil dele det med verden;-)

Det er egentlig veldig enkelt i grunnen, men man kan alltids bygge videre og utvide med flere smaker og krydder og variere litt på innholdet. Skriv gjerne i kommentarfeltet under om du finner en bra kombinasjon.

Jeg valgte som sagt svinekjøtt, men her kan man nok også bruke annet renskåret kjøtt. Stykkene var ca halvannen cm tykke og jeg begynte med å skjære dem på midten som et pitabrød! Bruk en skarp kniv og skjær en fin “lomme” i kjøttet. Fyll lommen med rikelig med mozarellaost og krydre etter smak og kjøttype. Snurr så lange remser med bacon rundt hele kjøttstykket for å holde den sammen. Steik det i smør og sørg for at det er godt nok stekt. Jeg brukte nok litt for mye varme og de ble litt svidd. Servert sammen med stekte grønnsaker, smørdampede asparges og dine favorittomater blir det en fortreffelig og mettende middag. Tilpass drikke til ditt kjøttvalg.

God appetitt!

Det høres kanskje rart ut å ha denne overskriften siden sausen ikke er retten, men det er den som gjør denne retten spesiell. Varianter av dette er en av våre favoritter for en ekstra god søndagsmiddag for to. Sausen har man til indrefilet, denne gangen hadde vi indrefilet av svin.

Til retten er det viktig at man velger godt tilbehør, vi hadde grønnsaker og potetbåter. Potetbåtene ble kuttet og spredt på en steikeplate, ha på olje, salt og timian. Krydder som timian kommer til sin rett når man først har det i hånden og knuser den med fingrene før den has på maten. I ovnen på ca 180 grader. Når det er 10-15 min igjen kan man ha på ørlite granne sukker og sette potetbåtene høyere i ovnen for å glassere dem.

Sausen lager man ved å varme ønsket mengde fløte, ha i pepper og litt salt. Ikke ha i for mye salt på dette tidspunktet. Ha så i 3-7 ts hakket chili fra boks. Ikke bruk chili du har kuttet selv, den setter ikke like fin farge på sausen! La det koke opp. Ha i grovhakket cashewnøtter litt før det koker og smak så til med salt dersom ikke saltet på nøttene er nok. Ha i så mye nøtter du ønsker, men la sausen bli tjukk av nøtter og fløten når den koker.

Indrefileten steikes raskt på sterk varme på alle kanter slik at den forsegles og ikke mister veske når den settes i ovnen. Tilpass tiden i ovnen etter type kjøtt.

Til dette trengs det en god vin. Vi kjøpte en veldig god vin i Kroatia i fjor; Zlatan Palvac 2005 fra Zlatan Otok på øyen Hvar, Vrhunsko vino, Vonogorje Hvar, Sveta Nedjelja 2005 suho, 13,5 vol.%, hva nå alt det måtte bety.. Anbefales på det sterkeste, fantastisk til rødt kjøtt!

I anledning min 30-årsdag ville jeg for en gangs skyld invitere alle jeg kjenner. Dessverre måtte jeg begrense det litt, men jeg fikk trykket inn 70 gjester på Laksevåg Kajakklubbs lokaler på Gravdal. Litt fandenivolsk, litt stormannsgalskap og med en stor porsjon matglede lovde jeg mat til alle gjestene også, selvlaget.. (vel, fikk jo hjelp).

Jeg valgte å gå for en blanding av flere retter, ikke så mye gjennomtenkt med sammensetningen, og lot gjestene spise i den rekkefølgen de selv ønsket. Noen gode venner tok med noen fantastisk gode salater og min bror fikk med seg en annen kompis av meg, damen sin og faktisk enda en som ikke jeg kjenner og dykket og plukket 108 kamskjell til meg! Av det laget jeg gratinerte kamskjell, slik som sist jeg fikk kamskjell av lillebror. God hjelp fra gode venner og samboer gjorde at jeg kunne ta imot gjestene mens de fullførte siste innspurten av matforberedelsene.

Men hovedretten, og den jeg har fått veldig mye god tilbakemelding på, var Heges karri- og kokossuppe (synd dere ikke kunne komme Hege!). Her følger beskrivelsen;

For at ikke folk skal gange seg ihjel har jeg skrevet opp målene til en middag for 4-6 og hva vi brukte på festen i parantes.
Man tager… ett kilo (6kg) kjøttdeig, eller karbonadedeig (men Hege mener det blir best med litt feit og smakfull kjøttdeig). Vi brunet kjøttdeigen i forkant og frøs den ned. Når man bruner den tilsettes også 5ts (ca 100 gr) karri/curry, her må man tilpasse alt etter hvor sterk man ønsker å ha den og om man har kjøpt mild karri på rema eller dundersterk på innvandrersjappen. Bland det godt og steik til kjøttdeigen er brun. Én ting er sikkert, jeg lagde mild og litt mindre mild på festen, jeg ville selv hatt i ganske så mye mer! Du kan ha i mer etterhvert, så det er ingen krise om du tar i for lite på dette tidspunktet. Skjær 5 (en full bærepose) purreløk i skiver (slik at det blir ringer) og tilsett kjøttet, ha i 900ml (5,4 liter) kokosmelk og 625ml (3,75 liter) fløte. Vi brukte matfløte, men det blir nok ekstra godt med kremfløte.. Tilsett så 1250ml (7,5 liter) ferdigblandet grønnsaksbuljong (kok opp vann og ha i buljongterningene i forholdet på pakken). Rør så i 125gr. (750gr.) kokosmasse. Rør godt om og ikke la det svi i bunnen! Kok opp. Filetér 5 (30) appelsiner, skjær i passelige biter og ha i gryten. Tilsett 5 ts. (30 ts.) brunt sukker og smak til med salt, pepper og karri. Ikke ha i for mye krydder med en gang, men la det koke inn og ha heller i i flere omganger til du blir fornøyd. Suppen skal være tjukk, nesten som grøt.

Som tilbehør hadde Camilla bakt seks olivenbrød, hvorav tre var ferske og tre var tint opp etter å ha blitt bakt og frøset to dager før. Oppskrift på dette kommer nok også (tips: følg med når Nubbpub bacalao kommer).

Som Hege ville sagt; Guten Apetit!

PS! Siden mange ikke forventet middag ble det en del igjen, ca. en tredjedel, men dette ligger nå i frysen hos meg:-D

I år er vi invitert til Bærum til nyttårsfeiring og ryktet sier at de hadde femretters sist de feiret her. Jeg mente vi ikke kunne være dårligere, og Magnus og Kari har lagt opp til seks retter, pluss champagne! Gåseleverpostei med søte rosiner i sukker og balsamico, gravet oksefilet, grønn granité, torskefilet m serranoskinke og løk aigre doux og rosmarinstuede poteter, ost og til slutt karamellisert ananas med kokossorbet. Siden dette blir ganske mye å skrive om vil jeg bare vise et bilde av gåseleveren, potetene, osten og sorbeten. Gåselever og ost kjøpes og sorbet får jeg evt. forklare en annen gang, men ifølge nynorsk wikipedia er det ikke sorbet vi har laget, men is (vi brukte fløtelake istedenfor sukkerlake) og vi hadde ikke eggehvite i. Men den ble veldig god!

Begynn med å dekantere vinen.

Målene er tilpasset 8 pax.

Rosinene blandes i forholdene 2ss rosiner, 1 ss sukker og 3 ss balsamicoeddik og la det koke til det blir seigt. Avkjøl. Holder seg lenge i kjøleskap (ihvertfall et år sier de). Serveres som tilbehør til gåseleverposteien. Vi drakk en Château Septy Monbazillac 2000 som kom fra husets vinkjeller. Vinen passet utmerket til retten.

Graving av oksefilet tar fire dager, så dette utførte Magnus før vi kom. Magus sin mor forklarte. Man tager det oksekjøtt man ønsker, tilsetter 3 ss sukker, 3ss salt og ønsket krydder (Magnus hadde i einebær, timian og pepper). Det hele legges i plastpose og plasseres i kjøleskap eller kald kjeller. Legg noe litt tungt på det slik at det er litt press på det (tallerken – ikke blylodd) og la det ligge i 3-4 dager, snu kjøttet morgen og kveld. Vi la det til slutt i frysen slik at vi lettere kunne kutte det i tynne skiver. Serveres med rørte tyttebær og rømme. Til å drikke hadde vi en fransk hvitvin(!), Alsace Pinot Gris 2005 Cave de Turckheim, som var et godt valg til en slik (ifølge poldamen) vanskelig rett å velge vin til.

Granité er en grovkornet is, og Grønn granité lages av skrelt agurk og skrelt melon (vi brukte froskeskinnsmelon) i forholdet 1:2, noen rosmarinblader og saften fra sitron (én sitron per 200g agurk). Kjør ingrediensene i en blender eller bruk stavmikser. Blandingen presses gjennom en sil. Frys massen i en isboks el.l. til den er stivfrossen. Bruk gaffel til å dele den opp i flak før den serveres på kalde fat (putt dem like gjerne i fryseren før du skal servere retten). Dette er en mellomrett for å få opp apetitten, og man skal egentlig ikke drikke noe til den, men det er jo lov å drikke opp restene fra forrige rett, så husk å fylle opp glassene før denne retten kommer på bordet…

Filetér torsken og avbein den om det ikke allerede er gjort. Steik den raskt på hver side på høy varme og kutt den i mindre biter. Rull rundt seranoskinke og litt rosmarinblad og legg det i en smurt ildfast form. Putt det så i ovnen på 150-200grader til det er passe stekt.

Fisken serveres med fløtegratinerte poteter krydret med rosmarin (bruk din egen favorittoppskrift på dette) og løk aigre doux (sursøt saus). Legg 10-12 gelatinplater i vann, del 6 løk i båter og stek den i olivenolje til den er lett brun, ha i 5-6 ss sukker og rør slik at løken karamelliseres. Ha i en liter billig vin og 2,5 dl balsamicoeddik (luft godt OG hold pusten!). Putt i de myke gelatinplatene for å gjøre den fyldig og blank og la det koke inn til det halve (skru ned varmen etter hvert). Skyll 9-10 ss sennep i sil under rennende kaldt vann til du sitter igjen med bare kornene (ca 10 sek). Vi bruker bare kornene for å unngå en grumsete saus og kornene har mer enn nok smak. Putt sennepsfrøene, 5-6 ss usaltet meierismør og 5 ts Maldonsalt. Smak til med pepper.

Fisken ble nytt sammen med en Valpolicella Classico Superiore 2005 fra Zenato.

Osten (Terrior du Pays Normand, Saint Albray, Bresse Bleu) ble servert med en Valpolicella Torre del Falasco 2006.

Fjern skallet på to ferske ananaser (de lærde strides om beste måte å gjøre dette på) og skjær dem i skiver, ca 1,5 cm. Hul ut ananasskivene slik at de ser ut som dem man får kjøpt på boks. Det er viktig å få bort alt av kjernen da den er seig og vanskelig å spise. Karamellisér 800g sukker i en stor panne (vi feilet her med å bruke alt for lite sukker da vi synes dette hørtes veldig mye ut), del 2-4 vaniljestenger på langs og skrap ut frøene. Ha ananasskivene, vaniljestengene og -frøene i pannen og hell over 8 dl vann og saften av 4 lime. Om det koker kraftig ta pannen av og skru ned før du lar det stå på svak varme i 5 minutter. Ta av ananasbitene (plasser dem gjerne på fatene de skal serveres på) og kok ned karamellen til den blir ganske seig i 4-5 minutter. Hell karamellen over ananasen og la det kjøle seg til romtemperatur før sorbeten/isen legges i hullet i ananasskiven(e). Dryss over hakket koriander.

Til desserten drakk vi en Mascato d’Asti Saracco 2006/2007.

Klokken 2350 var all mat og mye god drikke satt til livs og da var det tid for å se på raketter og skåle i sjampis. Etter en slik kveld med så mye drikke og mat tillot ikke damen på polet oss å drikke en god champagne da smaksløkene garantert var maltraktert innen midnatt, så Kari og Magnus kjøpte en Brut Casa Bianca.

Godt nytt år!