Archive for April, 2011

Andeconfit

Saturday, April 2nd, 2011

Da jeg ble 30 fikk jeg en hermetikkboks med confit de canard, importert fra Frankrike av den gode giver, Øyvind. Han synes det var en passende 30-årsgave, så jeg skjønte fort at dette var en delikatesse. Fruen derimot, var ikke overbevist, alt fra tinn er søppel (har jeg skjemt henne bort?). Så det tok en stund før jeg åpnet burken, over tre år faktisk, men da var dagens dato trykket på boksen, så da fikk ikke fruen påvirke meg lenger, hun skulle få and, om hun ville det eller ikke. Jeg la ut på en surfetur for å finne fremgangsmåter, tilbehør og ideer, men endte med å legge alt fra Matmannen i handlekurven. Daglivarekjedene ville det derimot slik at jeg ikke fikk laget syltet rødkål (denne gang..), vet ikke om det er sesongvare, men rødkålen var liksom nødvendig. Endte med aromasopp og squash stekt lenge på svak varme i mye fett fra andeboksen. Jeg synes ikke potetstappen var like mye jobb som Matmannen gir inntrykk av, men jeg valgte dog å koke amandinepoteter med skall og så skrelle dem før jeg presset dem (lett) gjennom dørslaget. Men at det gjorde susen og var tidenes beste potetpuré er utvilsomt, men jeg hadde ikke trøffelolje og la heller i noe muskatnøtt og aksiehonning og måtte ha i ekstra fløte for å få den seigtflytende konsistensen. Selve anden var det bare å varme i ovnen i 11 minutter på 200 grader. Det hele sammen med en napolitansk salat var et ypperlig festmåltid. Til det hele fant jeg bare én vin i kjelleren som muligens passet, en valpolicella fra Tomassi. Mulig at enten jeg eller fruen fikk også den i 30-årsgave. Den viste seg å passe bra og ble tømt ut over kvelden. Anbefaler alle å følge Matmannens oppfordring om å hente mer and på burk fra Baskerland og nærliggende mer anerkjente land.

Hehe, det ble litt til overs, tenkte å gi det til guttungen på 2 år foran alle de snittespisende gjestene i min fars 60-årsdag i mogen;-)

Blåmuggost

Saturday, April 2nd, 2011

Jeg har aldri helt fått meg til å like ost som tydelig har ligget så lenge at den nesten går ut av kjøleskapet selv.. Men her forleden var jeg i Oslo med jobben og tok inn på casa de Paul. For å kompensere for at jeg la beslag på Paul flere kvelder og at jeg aldri egentlig hadde tilbragt så mye tid med Paul sin kjæreste foreslo jeg en bedre middag for oss tre, hvor vi gutta kokkelerte. Paul er like glad i kvalitetstid på kjøkkenet som meg, og fruen var ikke vanskelig å invitere. Tapas stod på menyen. Paul har erfaring fra denne noe eksotiske delen av matverden, blåmuggost, så da vi fant en oppskrift med sopp fyllt med blåmuggost var det jo vanskelig for meg å nekte (jeg visste jo at mange liker dette prikkete osteliknende greiene). Oppskriften er enkel som få, få fatt i noen sjampinjonger/aromasopp eller annen sopp med samme form, grav ut stilken og fyll hullet med blåmuggost. Senere erfaring sier at det meste går angående osten. Trøkk ønsket antall sopp med blåmuggost i ovnen på 200 grader eller noe slikt og følg med når de ser myke og gode ut. Da er de nettopp det, knallgode, og ferdige. Det viktige med denne historien er faktisk det som har skjedd etterpå. Jeg har virkelig prøvd blåmuggost igjen! I saus, på pizza. Og jeg er flau over å ha gått glipp av denne perlen av en ingrediens fram til nå. Ikke la det samme skje med deg!